Terje Risberg |
om kystbilder |
KystbilderDenne serien er blitt til på bakgrunn av en reise med Hurtigruten fra Bergen til Tromsø. Den måten som hav og land møtes på langs Norskekysten viser klart hvilke strategier menneskene velger for å skape seg en eksistens. Her klorer brukene seg fast på de mest utsatte og utilgjengelige steder, og skaper bilder på noe som for mange besøkende kan fortone seg som umuligheter. Det er med full rett turistene spør seg om hvordan i all verden folk kan leve på disse stedene. Min tanke er at disse fortellingene nå er i ferd med å bli historie. En så utsatt levemåte blir mer og mer sjelden. I dag formes tilværelsen av inntrykk som vi selv og vår kultur produserer. Det urbane levemåten gjør oss til betraktere. Vi betrakter hverandre mens vi selv blir betraktet. De selvbildene som oppstår, er resultatet av de andres blikk. Tidligere var det naturen som betraktet oss. Som i ”Kystbilde I” der fjellet ruger ordløst ovenfor det hvite huset. Naturen var stum, men dens konklusjoner fikk vi tidsnok erfare. Selvbildet som oppsto, var resultatet av vår evne til å forholde oss til naturens betingelser. Disse bildene er en påminnelse. Jeg har ønsket å aktivere et minne som fins et sted inne i meg. Jeg håper bildene kan gjenkalle noe tilsvarende også hos betrakteren. Likevel handler dette ikke bare om noe forgangent. De betingelsene naturen setter, er fremdeles er til stede. Vi har bare tapt dem av syne.
Terje Risberg November 2006 |
|