Bak utstillingen står forskergruppen Materialitet, teknologi og berekraft (MaTecSus). De utstilte arbeidene er resultat av tre materialseminar. To av disse ved Den grøne fabrikken, i Mjøsvågen på Osterøy.
Lokalene som vi benytter til denne utstillingen ble tidligere brukt til bokhandel. Det var bakgrunnen for at Khrono publiserte en sak om bruken av lokalene.
handsam har vorte til gjennom eit tre dagars forskingsseminar i Den grøne fabrikken på Osterøy. Forskargruppa MaTecSus arbeider med materiale, teknologi og skapande prosessar. Gjennom kunstfagleg utforsking handsamar me ulike former for materiale innefor gjevne rammer, bestemt av fagfellesskap og ulik praksis.
Gjennom utstillinga utforskar me møte med materiale og inntrykk frå lokalmiljøet rundt Mjøsvågen. Området tilbyr ei rekkje relasjonar mellom natur og kultur, frå tradisjonelt landbruk og kulturarv til moderne industri og turisme. Kuben som form og metafor har vore eit felles omdreingspunkt for denne utstillinga.
handsam tek med seg dei fysiske tolkingane våre frå Mjøsvågen.
Utstillinga inngår i ei rekkje ved visningsarenaer ved HVL .
spatium av Ingrid Skarprud
Jute, bomull og lin I og II av Åse Kvalbein
Preg av Katrine Tufta
Blomar, Spinnebinne, Puttekasse, Et lite stykke Norge og Trehytte av Ingvard Bråten
svarte ord - kvite ord av Arild Skarsfjord Berg
Tre ferdaminne av Jon Hoem
floke, og funn av Ann-Hege Lorvik Waterhouse
flora av Bente Helen Skjelbred
materialminne av Gro Eide
iDentity av Janne Robberstad
Foto: Mauricio Pavez & Tora Andersen, HVL.
Utstillingskatalog til utskrift – skriv ut tosidig, vend på kortsiden
Tekst fra HVL sine interne nettsider. Foto: Tone Linn Schanche-Mjånes
Utstillingen er kuratert av Ann Hege Waterhouse og Arild Berg, begge professor II, knyttet til henholdsvis forming og kunst og håndverk.
– Det er første gang vi får mulighet til å vise en gjennomarbeidet utstilling her, og lokalene er svært egnet til visningsformål, sier Jon Hoem, som leder forskergruppen MaTecSus sammen med Bente Skjelbred.
Økt vekt på kunstfaglig forskning gjenspeiler en bevegelse i forskningslandskapet, både nasjonalt og internasjonalt. I Norge kommer dette til uttrykk ved at kunstnerisk utviklingsarbeid er i ferd med å bli integrert i Norges forskningsråd. I europeisk sammenheng legger EU-programmet Horizon Europe større vekt på kultur og estetikk, noe som konkret gjenspeiles i paraplyprogrammet New European Bauhaus.
Fra forskergruppen MaTecSus ved åpning av handsam. Fra venstre: Arild Berg, Jeanett Goodwin, Ann-Hege Waterhouse, Ingvard Bråten, Åse Kvalbein, Jon Hoem, Katrine Tufta, Gro Eide, Bente Skjelbred. Ikke tilstede fra forskergruppen: Ingrid Skarprud og Janne Robbestad.
Leder for forskningsprogrammet KKKP, Tiri Bergesen Schei (til høyre), forteller at KFF-ordningen er laget for å ivareta og støtte opp under utøvende praksis i estetiske fag samtidig som det ivaretar eksplisitte refleksjoner.
Les mer om Kunstfaglige forskningsformer (KFF)
De siste årene har forskergruppen jobbet systematisk med kunstfaglige forskningsformer innenfor forskningsprogrammet Kunst, kreativitet og kulturelle praksisar (KKKP). Det inkluderer skriftlige beskrivelser av det praktiske arbeidet og refleksjoner om hensikt og innsikter som er utviklet og offentliggjort.
Ved utstillingsåpningen ble det trukket linjer fra Tiri Bergesen Scheis forskning på stemmeskam i sang, til kreative prosesser i kunst og håndverk og at det har overføringsverdi til flere områder. I mange fag er det et spenningsfelt mellom skaperglede og skam, tanker om at noe kanskje ikke er bra nok, dette ofte udefinerte ‘bra nok’, eller ‘fantastisk’. En kollektiv utstilling berører disse temaene for alle som deltar og skaper verdifull erfaring som har overføringsverdi til undervisning som inkluderer å veilede studenter og deres opplevelse av å skape.
– For forskere i de estetiske fagene er det av stor betydning å ha en ordning med fagfellevurdering av kunstfaglige arbeider. Vi utvikler ny kompetanse ved å jobbe konkret med materialer, og dette lar seg ikke alltid formidle kun gjennom skriftlige artikler, forteller Hoem, som ser utstillingsformen som en nødvendig arena for å formidle opplevelsesdimensjonen i visuelle fag.
Kreativitet og evne til innovasjon kan utvikles gjennom kunstfagene. Disse fagene er samtidig avhengige av andre fag for å utvikle gode og bærekraftige svar for fremtiden.
– Vi lever i en tid der maskiner som selv er i stand til å lære kan komme til å ta over mange oppgaver som mennesker løser i dag. Mennesker bør derfor bruke estetiske fag for å utvikle andre kunnskaper og ferdigheter, knyttet til skaperglede, og få erfaring i skapende prosesser som handler om å uttrykke seg og sin identitet. Det er et økende behov for å styrke en slik indre følelse av identitet for unge som lever i en verden med ekstremt mange ytre inntrykk om hvordan man skal være, sier Hoem.
Etter at utstilling var tatt ned tenker vi at dette i en peiode skal få stå som et eksempel for studentene, da på et mye mindre areal. Det er også interessant å se på hvilke grep en kan og må gjøre for å stille ut de samme objektene i helt andre omgivelser.
Vi snakker her et helt annet format, i et lokale som deles av et gangareal og der utstillingen kun tåler noen få besøkende av gangen. VI har valgt å beholde alle de opprinnelige verkene, noe som gjør at sammenstillingen i denne versjonen får mye mindre luft. Lydbildet som satt sitt preg på handsam kommer heller ikke til sin rett i dette lokalet, som er mer preget av omgivelsesstøy.
Det er åpenbart at dette blir en "b-versjon", gitt de premissene som lokalene setter, men det er likevel spennende å se og kunne diskutere forskjellene. Den opprinnelige utstillingen er en galleriversjon, mens "minihandsam" kommer tettere på en form for utstilling som en kan tenke seg på en skole. handsam i en oversatt versjon.