Av Arild S. Berg, Bente H. Skjelbred og Marie Skreden
Februar 2026
Dagens kunnskapskultur utfordres i møte med teknologi, internett og KI. Hva er kunnskap og hvordan kan det utrykkes? Forskergruppen MaTecSus har med utstillingen Libri Scientiae utforsket kunstnerboken som format og ønsker å belyse nye perspektiver i kampen om kunnskapen. Kunstnerboka var utgangspunkt for et forskergruppeseminar i desember 2025 med presentasjoner om tema fra Anne Knudsen og Eli Lea. Vi jobbet videre med egne kunstneriske uttrykk. Gjennom en serie slike møter over flere år har deltakerne i MaTecSus utforsket materialitet, teknikker og teknologi i forhold til bærekraft.
Seminarene springer ut fra et ønske om å utvikle forskningsgruppas forskningskultur gjennom gjensidig medvirkning i praktisk skapende forskning, og med det bidra med forslag til mulige endringer knyttet til kunstfaglig forskning i lærerutdanningene (Waterhouse, et al. 2025, Ingold, 2012). Seminaret bygget slik videre på erfaringer fra tidligere seminarer med andre praktiske og materielle vinklinger der gruppen har undersøkt ulike problemstillinger. Eksempler er Osterøyseminaret, juni, 2024, der gruppen utforsket betydningen av atmosfære (Ingold, 2012), stedet og det kollektivt skapende fellesskapet. På seminaret «Keramiske koblinger» i desember 2024 utforsket gruppen materialet i fellesskap og arbeidet med ulike uttrykksformer i leirematerialet. I juni 2025 vendte vi tilbake til Osterøy der vi jobbet med inntrykk fra stedet (Mjøsvågen) som ble presentert i utstillingen «handsam», ved HVL.
Det å lage fortellinger på forskjellige måter har verdi for å aktivere flere stemmer både i forskning, utdanning og i samfunnet generelt. Bal (2017) har et tolkningsverkstøy for andre medier enn tekst, for eksempel, bilder, film, kunstverk og utstillinger. Hun har en semiotisk tilnærming, det vil si at fortellinger forstås som systemer av tegn som skaper mening, på tvers av medier.
Estetiske læringsprosesser har en sentral rolle i lærerutdanningen. De er sammensatte, eksperimenterende og sansebaserte, og gir ikke nødvendigvis entydige svar (By et al., 2020, s. 14). Dette åpner for læringsformer som stimulerer kreativitet, styrker autonomi i tolkning og legger til rette for identitetsutvikling i et sosialt fellesskap (Brekke & Willbergh, 2017, s. 12). Med læreplanverket Kunnskapsløftet, 2020, LK20, ble det samtidig åpnet for større plass til estetiske uttrykk og praktiske aktiviteter i alle fag, men det trengs mer empirisk forskning på estetiske læreprosesser i lærerutdanningen og deres overføringsverdi til skolen (Brekke & Willbergh, 2017, s. 3). I estetiske læringsprosesser skjerpes den lærendes oppmerksomhet mot sanseopplevelser, subtile endringer og evnen til å vurdere balanse, nyanse og form (Groth & Gulliksen, 2024, s. 83). Slik læring forutsetter kroppslige møter med materialer, der hele sanseapparatet aktiveres. Læringen blir dermed både kroppsliggjort og situert, forankret i konkrete materialprosesser, og samtidig relasjonell gjennom materielle, sosiale og teknologiske forbindelser (Groth & Gulliksen, 2024). Utprøving og refleksjon i praksis er viktig kompetanse, og er i tråd med Schöns teori om den reflekterende praktiker (1983).
Utstillingsprosessen og den ferdige utstillingen kan fungere som et didaktisk refleksjons- og danningsrom. Tronshart fremhever relasjonen mellom form og innhold, der valgene i det visuelle uttrykket samtidig former og definerer budskapet (Tronshart, 2016, s. 180). Utstilling er også en metode for lærere i utdanningsinstitusjoner en kreativ prosess der idéer prøves ut og materialiseres. Utstillingsformen er en nødvendig arena for å formidle opplevelsesdimensjonen i visuelle fag i lærerutdanningen (Hoem, 2025; Skjelbred, 2025). I lys av LK20s vekt på formidling og presentasjon av prosess og produkt i skolen, er det avgjørende at lærerstudentene får erfaring med ulike typer utstillinger som arbeidsform og metode. Gjennom arbeid med utstillinger får lærerutdannere og studenter utforske utstillingens potensial og betydning for profesjonspraksis i skolen.
Kuratering av utstillingen ved Marie Skreden og Arild S. Berg (kuratorer Campus Kronstad), Katrine Borgenvik og Kathrine Huglen (kuratorer Campus Stord), og Elisabeth Solheim, biblioteket; HVL.
Bal, M. (2017). Narratology: introduction to the theory of narrative (Fourth edition). University of Toronto Press. https://contents.bibs.aws.unit.no/files/images/large/2/4/9781442628342.jpg
Brekke, B., & Willbergh, I. (2017). Frihet, fantasi og utfoldelse: En studie av estetiske arbeidsformer i lærerutdanningene. Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk, 3(1). https://doi.org/10.23865/ntpk.v3.554
By, I.-Å., Holthe, A., Lie, C., Sandven, J., Vestad, I. L. & Birkeland, I. M. (2020). Estetiske læringsprosesser i grunnskolelærerutdanningene- Helhetlig, integrert og forskningsbasert? Rapport til Kunnskapsdepartementet, 24. juni 2020. https://www.regjeringen.no/contentassets/ea18f23415a14c8faaf7bc869022afc2 /estetiske-laringsprosesser-i-grunnskolelarerutdanningene.pdf
Groth, C. & Gulliksen, M. S. (2024). Thinking through hands in education. In T. Schilhab & C. Groth (Eds.) Embodied Learning and Teaching using the 4E Cognition Approach: Exploring Perspectives in Teaching Practices (pp. 83-93). Routledge.
https://doi.org/10.4324/9781003341604-13
Hoem, J. (2025, 04. juni). handsam –2025.Nettgalleri.Høgskulen på Vestlandet.
https://www.nettgalleri.no/arkiv/handsam-2025
Ingold, T. (2012). The atmosphere. Chiasmi International,14, 75–87.
https://doi.org/10.5840/chiasmi20121410
Skjelbred, B. H. (2026). Utstilling – et rom for elevens skapende arbeid: Læreres erfaringer med utstilling av elevarbeid i Kunst og håndverk. FormAkademisk, 19(1).
https://doi.org/10.7577/formakademisk.6357
Tronshart, B. (2016). Utstillingens retorikk: Et bidrag til en retorisk didaktikk for kunst og håndverk. [Doktorgradsavhandling, Åbo Akademi University]. Åbo Akademis förlag.
http://urn.fi/URN:ISBN:978-951-765-815-7
Schön, D. A. (1983). The reflective practitioner: how professionals think in action. Basic Books.
Waterhouse, A. H. L., Berg, A. S., Antun, A. G. S., Bråten, I., Eide, G. M., Eknes, I. F., Goodwin, J., Kvalbein, Å., Tufta, K., Skarprud, I., Skjelbred, B. H., Skreden, M., Stenersen, A. L. (2025). Kollektiv grokraft i skapende forskning: Verkstedets potensial som forskningsgenerator og forandringsmaskineri. Forskning og forandring, 8(1).
https://doi.org/10.23865/fof.v8.6958